Regjeringen har åpnet for utvidede skjenketider under fotball-VM. Begrunnelsen er folkefest, fellesskap og ønsket om å legge til rette for arrangementer rundt kampene, men beslutningen reiser et viktig spørsmål: Hvorfor velger regjeringen å øke tilgjengeligheten til alkohol samtidig som de selv erkjenner at det kan føre til mer vold, kriminalitet, ulykker og økt belastning på politi og helsevesen?
Som ungdomsorganisasjon reagerer vi med skuffelse. Alkoholpolitikken i Norge har i lang tid vært bygget på kunnskap om sammenhengen mellom tilgjengelighet og skadevirkninger. Nettopp derfor er det vanskelig å forstå hvorfor man nå gjør et unntak i møte med et stort idrettsarrangement.
Fotball-VM er en folkefest. Det skal det også få lov til å være, men det betyr ikke at all den politikken vi allerede vet fungerer må settes til side. Tvert imot burde store arrangementer være en anledning til å vise at fellesskap, glede og feiring ikke trenger å være avhengig av alkohol.
For oss handler dette ikke bare om hva som skjer de timene serveringsstedene holder åpent lenger. Det handler også om hvilke normer vi bygger i samfunnet. Når alkohol kobles stadig tettere til store idrettsbegivenheter og nasjonale feiringer, sender det et signal om at alkohol er en naturlig og nødvendig del av fellesskapet. Det er et uheldig signal å sende til barn og unge.
“Vi mener det er viktig å minne om at alkoholbruk ikke bare påvirker den som drikker, men også menneskene rundt.”
– Camilla Pedelino Ek, daglig leder i Juvente - I Vårt Land den 30.05.2026
Mange unge opplever allerede konsekvensene av voksnes alkoholbruk. Det kan være utrygge byrom, mer støy, konflikter, vold eller uforutsigbarhet hjemme. For noen betyr det å grue seg til helger eller store arrangementer fordi de vet hvordan stemningen kan bli når voksne drikker mer. Lengre skjenketider kan bidra til å forsterke disse utfordringene.
Det er alvorlig når politiet selv advarer mot konsekvensene. Oslo politidistrikt peker på at økt belastning kan gå utover kapasiteten til forebyggende arbeid og tilstedeværelse i lokalmiljøene. Det burde bekymre flere enn oss.
Forebygging handler nemlig ikke bare om å håndtere hendelser når de oppstår. Det handler om å forhindre at de oppstår i utgangspunktet. Det handler om å bygge trygge lokalmiljøer, skape gode rammer for barn og unge og fange opp problemer tidlig. Når politiet selv sier at de får mindre kapasitet til dette arbeidet, bør det tas på alvor.
Frivillige organisasjoner kan bidra mye. Gjennom rusfrie møteplasser, aktiviteter, undervisning og holdningsarbeid skaper vi trygge arenaer for ungdom og gir unge verktøy til å ta egne valg om alkohol. Dette arbeidet kommer vi til å fortsette med, men frivilligheten kan ikke erstatte politiets rolle. Vi kan være et viktig supplement til det offentlige forebyggende arbeidet, men vi kan ikke fylle de samme funksjonene som politiet og andre offentlige tjenester.
Derfor mener vi debatten om alkoholpolitikk må handle om mer enn næringsinteresser og ønsket om å servere alkohol noen timer ekstra. Den må også handle om folkehelse, trygghet og hvilke oppvekstvilkår vi ønsker å gi barn og unge.
